It looks like you are using an older version of Internet Explorer which is not supported. We advise that you update your browser to the latest version of Microsoft Edge, or consider using other browsers such as Chrome, Firefox or Safari.
Astma er en vanlig luftveissykdom, det estimeres at ca. 200 000 nordmenn lider av astma1. Ofte starter astmasymptomene i barndommen, men man kan også få astma i voksen alder.
Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene, som bl. a. medfører at slimhinnene hovner opp, at slimproduksjonen øker og at musklene som omgir luftrørene trekker seg sammen. Alvorlighetsgraden av astma varierer fra person til person, og for den enkelte kan symptomene også variere over tid.
Noen astmatikere får symptomer hovedsakelig i bestemte situasjoner, f.eks. når de oppholder seg i kald luft, anstrenger seg fysisk, puster inn irriterende stoffer som sigarettrøyk, eller er forkjølet. Andre har mer vedvarende symptomer, og de opplever ofte en forverring i forbindelse med f.eks. forkjølelse.
Mange mennesker med astma er allergiske mot stoffer i omgivelsene, noe som fører til en betennelsestilstand i luftveiene og derved til astmasymptomer. Dette kalles allergisk astma. Gress- og bjørkepollen, hudavfall fra pelsdyr samt husstøvmidd og muggsopp er eksempler på stoffer som kan forårsake allergi. Personer med allergisk astma kan imidlertid oppleve forverring også av andre årsaker, f.eks. forkjølelse, i likhet med personer med ikke-allergisk astma.
Der finnes flere tegn og symptomer på astma. Det kan være:
Symptomene varierer fra person til person - hos noen dominerer langvarig hoste, hos andre er det periodiske forverringer med hoste og pustevansker, for eksempel på grunn av forkjølelse. Noen ganger kan det oppstå kraftig forverring med pusteproblemer. Det kalles et astmaanfall.
Hvis du har allergi og kommer i kontakt med et allergen som immunapparatet ditt tidligere har reagert mot ved å danne såkalte IgE-antistoffer, vil allergenet kunne binde seg til disse antistoffene. Denne bindingen vil utløse en allergisk reaksjonskaskade, som i sin tur fører til en betennelsestilstand i luftveiene. I neseslimhinnen fører det til hevelse og økt produksjon av væske, som gir tett og rennende nese (rhinitt). I slimhinnene i øynene fører det til rødhet og kløe. I luftveiene kan det føre til hevelse og sammentrekning av slimhinnene, dvs. astma.
Astma utredes og behandles i de fleste tilfeller av pasientens fastlege. Hvis det er tvil om diagnosen eller astmaen er vanskelig å behandle, kan man trenge hjelp fra en allergi- eller lungespesialist. Diagnosen stilles vanligvis ved måling av lungefunksjonen (spirometri) eller ved peak flow-måling og dagboknotater.
Allergi bekreftes bl.a. ved en blodprøve som viser at det foreligger IgE-antistoffer mot mistenkte allergener. Dessuten kan små mengder av mistenkte allergener påføres huden, før man avleser reaksjonen - denne metoden kalles en prikktest.
Referanse:
1: Brøgger J, Bakke P, Eide GE et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21(3): 468–72