Hva er allergisk astma?
Mange mennesker med astma er allergiske mot stoffer i omgivelsene, noe som fører til en betennelsestilstand i luftveiene og derved til astmasymptomer. Dette kalles allergisk astma. Gress- og bjørkepollen, hudavfall fra pelsdyr samt husstøvmidd og muggsopp er eksempler på stoffer som kan forårsake allergi. Personer med allergisk astma kan imidlertid oppleve forverring også av andre årsaker, f.eks. forkjølelse, i likhet med personer med ikke-allergisk astma.
Hvilke symptomer kan man få?
Der finnes flere tegn og symptomer på astma. Det kan være:
- Hoste: Du kan ha tørrhoste eller hoste med slim. Hosten kan komme når du skal sove eller om natten. Eller du kan få hoste når du ler, gråter eller anstrenger deg. Kanskje har du langvarig hoste etter en forkjølelse.
- Pipende eller hvesende lyd: når du puster
- Trykk for brystet: Det kan føles som om det ligger en tung veske på brystkassen.
- Tungpustethet eller pustevansker: Du kan ha symptomer av forskjellig alvorlighetsgrad. Ved alvorlige symptomer kan du f.eks. ha hurtig pust og/eller pustevansker og kanskje problemer med å snakke i hele setninger eller når du ligger.
Symptomene varierer fra person til person - hos noen dominerer langvarig hoste, hos andre er det periodiske forverringer med hoste og pustevansker, for eksempel på grunn av forkjølelse. Noen ganger kan det oppstå kraftig forverring med pusteproblemer. Det kalles et astmaanfall.
Hvis du har allergi og kommer i kontakt med et allergen som immunapparatet ditt tidligere har reagert mot ved å danne såkalte IgE-antistoffer, vil allergenet kunne binde seg til disse antistoffene. Denne bindingen vil utløse en allergisk reaksjonskaskade, som i sin tur fører til en betennelsestilstand i luftveiene. I neseslimhinnen fører det til hevelse og økt produksjon av væske, som gir tett og rennende nese (rhinitt). I slimhinnene i øynene fører det til rødhet og kløe. I luftveiene kan det føre til hevelse og sammentrekning av slimhinnene, dvs. astma.
Hvordan stilles diagnosen?
Astma utredes og behandles i de fleste tilfeller av pasientens fastlege. Hvis det er tvil om diagnosen eller astmaen er vanskelig å behandle, kan man trenge hjelp fra en allergi- eller lungespesialist. Diagnosen stilles vanligvis ved måling av lungefunksjonen (spirometri) eller ved peak flow-måling og dagboknotater.
Allergi bekreftes bl.a. ved en blodprøve som viser at det foreligger IgE-antistoffer mot mistenkte allergener. Dessuten kan små mengder av mistenkte allergener påføres huden, før man avleser reaksjonen - denne metoden kalles en prikktest.